Litt om ord og begreper

Hans-Jacob Dahl

Kun et simpelt bondearbeide

– en studie av altertavlene til Johannes Skråstad

Hva er det du ser når du ser en altertavle?

Ta en titt på denne:

Dette er altertavlen i Ringebu stavkirke. 

Ved første øyekast kan den kanskje virke litt rotete. Vi ser mange figurer, vi ser malerier og vi ser ulike ornamenter. Dette er en inndeling av tavlen som kan brukes; figurer, malerier og ornamenter. Men hvor er disse plassert? 

Figurene er plassert over hele tavlen, vi ser fire av dem nesten nederst i tavlen. De står i tavlens 1. etasje. To av dem mellom søylene og to av dem i åpninger eller i nisjer i tavlens vinger. De fire neste figurene står i etasjen over, i tavlens 2. etasje - to på hver side av maleriet. Øverst, i tavlens toppstykke står det 7 figurer - først fire, så to og til slutt en i midten av tavlen helt øverst. 

Tavlen deles inn i etasjer. Helt nederst er fotstykket, som også kan kalles tavlens postament eller predella. Så ser vi to etasjer - 1. og 2. etasje og øverst har tavlen et toppstykke.

Maleriene er plassert i tavlens midtakse. Her finner vi tavlens hovedbudskap. Fotstykket har et maleri fra skjærtorsdag, innstiftelsen av nattverden, vi ser Jesus sitte til bord med sine disipler. I 1. etasje ser vi et maleri av korsfestelsen. I 2. etasje viser maleriet oppstandelsen. Maleriet i toppstykket har Kristi himmelfart som motiv. Nå vi i tillegg kan fortelle at figuren i toppen av tavlen er dn seirende, oppstandne Kristus - så ser vi at tavlens midtakse handler om en person; Jesus Kristus, og at motivene er hentet fra påskefortellingen.

Tavlen har en midtakse, den forestiller Kristus og kan kalles Kristus-aksen. Kjenner vi kronologien i påskefortellingen ser vi at tavlen skal eses nedenfra og oppover.

Ornamentene, det noen vil kalle tavlens utsmykking ser vi over hele tavlen - på vingene i 1. og 2. etasje, i frisene mellom etasjene, bak søylene og i toppen av søylene og rundt det runde maleriet i toppen. Ulike former og noen av dem kan minne om formene mennesket har i øret. Dette har også gitt navn til en bestemt stil eller formuttrykk - det kalles bruskbarokk. Denne stilen kom til Norge i 1630-40-årene og var enerådende fram til akantusbarokken kom rundt år 1700.

Denne lille gjennomgangen gir oss noen ord og betegnelser og hjelper kanskje litt når vi ser en altertavle og lurer på hva det er vi ser.