fredag 30. januar 2015

Fra skepsis til blomstring

Hans-Jacob Dahl
Kun et simpelt bondearbeide
– en studie av altertavlene til Johannes Skråstad



Nordre Osen gamle kirke, Johannes.
Fra skepsis til blomstring
Skulle kirken etter reformasjonen overta altertavler og annet interiør i kirkene fra katolsk tid eller skulle
det lages nye gjenstander med et nytt innhold og formspråk? Tiden etter reformasjonen var preget av
usikkerhet og skepsis til bruk av bilder i kirkerommet. Men utover på 1600-tallet skjedde det endringer.
Kirken blir tryggere på seg selv og åpner opp for en utstrakt bruk av bilder og ornamentikk. Altertavlene
til Johannes Skråstad er et tidlig uttrykk for denne blomstringstiden i kirkerommene. Boka vil fortelle
hvorfor denne endringen i kirkens holdning kom.






Hver fredag framover kommer det litt fra bokas innhold;

Fredag 6. februar 2015:  Mer enn til pynt.

fredag 23. januar 2015

Impulser fra Europa

Hans-Jacob Dahl
Kun et simpelt bondearbeide
– en studie av altertavlene til Johannes Skråstad


Vallset kirke, hovedmotiv med sokkel og søyler.
Impulser fra Europa
Arbeidene til Johannes Skråstad er preget av særpreg og individualitet på detaljnivå.
Samtidig følger han de store linjene i europeisk
tradisjon. Vi finner et særpreget uttrykk og en variant av barokken i Nord-Europa, i den stilen vi kaller bruskbarokk. Denne stilen er ukjent for mange. Boka vil gi leseren gode holdepunkter for å kunne gjenkjenne dette stiluttrykket. Gjenkjenne det, ikke bare i arbeidene til Johannes Skråstad, men også andre steder.





Hver fredag kommer det litt fra bokas innhold;

Fredag 30. januar 2015:  Fra skepsis til blomstring.

fredag 16. januar 2015

Nye og sikrere opplysninger

Hans-Jacob Dahl
Kun et simpelt bondearbeide
– en studie av altertavlene til Johannes Skråstad


Vågå - Moses, ranke, verktøyspor.
Nye og sikrere opplysninger
Boka inneholder lett tilgjengelig informasjon om den enkelte altertavle. Et spørsmål forfatteren stiller er:Hvordan kan vi vite at det er Johannes Skråstad som har skåret denne altertavlen? Når vi har skriftligdokumentasjon er svaret enkelt. Men det har vi ikke for de fleste av tavlene. Boka legger fram og videreutvikler metoder for å finne svar på dette. Det er detaljene i treskjæringen som viser vei. Boka påstår og begrunner at Johannes Skråstad hadde noen særegne karakteristiske trekk i sin skjæring.Metoden kan gi oss sikrere opplysninger om hvem som har skåret altertavlene i forhold til hva vi trodde fra før. Det vil kanskje medføre at enkelte tavler må bytte ut den opphavsmannen som står i brosjyrer og andre steder.






Hver fredag kommer det litt fra bokas innhold; 

fredag 23. januar 2015:  Løfter opp bygdehåndverket.










fredag 9. januar 2015

Kun et simpelt bodearbeide?

Hans-Jacob Dahl
Kun et simpelt bondearbeide
– en studie av altertavlene til Johannes Skråstad


Altertavle Gjerdrum kirke
Kun et simpelt bondearbeide
Treskjæreren, billedskjæreren, billedsnideren, biltschnideren Johannes Lauritsen Skråstad (1648 –1700) fra Vang i Hedmark var en av de viktigste og mest betydningsfulle treskjærerne på Østlandet iannen halvdel av 1600-tallet. Hans hovedarbeider er altertavlene. 14 i alt – eller kanskje flere? Han arbeidet i en stil som kalles bruskbarokk. Men både Johannes Skråstad og bruskbarokken ble fort glemt.
Akantusstilen kom på begynnelsen av 1700-tallet og ble dominerende på Østlandet. Først for ca. 80 år siden ble Johannes Skråstad gjenoppdaget. Etter det er han nevnt av mange, men ingen har skrevet noe grundig og omfattende om hans arbeider. Denne boka er det første større arbeidet om en treskjærer som har satt viktige spor etter seg på hele Østlandet – fra Folldal og Dovre i nord til Gjerdrum og Norderhov i sør.

Hans-Jacob Dahl er tidligere sokneprest i Dovre og har lenge interessert seg for kirkens billedspråk. Han har nære forbindelser til treskjærerskolen på Hjerleid i Dovre og har trukket veksler på den kompetanse og innsikt de har. Spesielt har han samarbeidet med treskjærer og tidligere lærer i treskjæring; Ivar Flatum.
Dette samarbeidet har gitt boka en bred tilnærming til Johannes Skråstad og hans altertavler. Boka presenterer håndverksmessige, stilistiske og teologiske sider ved altertavlene – med en hovedvekt på det håndverksmessige.

Boka vil ha et rikholdig billedmateriale med oversiktsbilder og detaljbilder som viser særtrekk i arbeidene til Johannes Skråstad. Særtrekk som skiller Skråstad fra andre samtidige treskjærere.



Boka vil inneholde grundige beskrivelser av 14 altertavler fra 13 kommuner:

Vågå           Vågå kirke
Gjerdrum    Gjerdrum kirke
Stange        Romedal kirke
Stange        Vallset kirke
Ringsaker   Veldre gamle kirke
Ringerike   Norderhov kirke
Folldal        Folldal kirke
Trysil         Tørberget kirke
Åmot         Nordre Osen
Våler         Våler kirke
Åsnes        Hof kirke
Sel             Nord-Sel kirke
Ringebu    Ringebu stavkirke
Dovre        Dovre kirke

I alt er 16 kommuner og menigheter berørt, for noen av tavlene har levet et omflakkende liv. Også
Stor-Elvdal, Sør-Fron og Elverum har tidligere hatt altertavle skåret av Johannes Skråstad. I tillegg kan
en forsvunnet altertavle fra Brøttum kirke, også være gjort av Skråstad.

Hver fredag framover kommer det nytt fra bokas innhold:

16. januar 2015:  Nye og sikrere opplysninger.



fredag 2. januar 2015

Litt om ord og begreper

Hans-Jacob Dahl
Kun et simpelt bondearbeide
– en studie av altertavlene til Johannes Skråstad


Hva er det du ser når du ser en altertavle?

Ta en titt på denne:



Dette er altertavlen i Ringebu stavkirke. 

Ved første øyekast kan den kanskje virke litt rotete. Vi ser mange figurer, vi ser malerier og vi ser ulike ornamenter. Dette er en inndeling av tavlen som kan brukes; figurer, malerier og ornamenter. Men hvor er disse plassert? 

Figurene er plassert over hele tavlen, vi ser fire av dem nesten nederst i tavlen. De står i tavlens 1. etasje. To av dem mellom søylene og to av dem i åpninger eller i nisjer i tavlens vinger. De fire neste figurene står i etasjen over, i tavlens 2. etasje - to på hver side av maleriet. Øverst, i tavlens toppstykke står det 7 figurer - først fire, så to og til slutt en i midten av tavlen helt øverst. 

Tavlen deles inn i etasjer. Helt nederst er fotstykket, som også kan kalles tavlens postament eller predella. Så ser vi to etasjer - 1. og 2. etasje og øverst har tavlen et toppstykke.

Maleriene er plassert i tavlens midtakse. Her finner vi tavlens hovedbudskap. Fotstykket har et maleri fra skjærtorsdag, innstiftelsen av nattverden, vi ser Jesus sitte til bord med sine disipler. I 1. etasje ser vi et maleri av korsfestelsen. I 2. etasje viser maleriet oppstandelsen. Maleriet i toppstykket har Kristi himmelfart som motiv. Nå vi i tillegg kan fortelle at figuren i toppen av tavlen er dn seirende, oppstandne Kristus - så ser vi at tavlens midtakse handler om en person; Jesus Kristus, og at motivene er hentet fra påskefortellingen.

Tavlen har en midtakse, den forestiller Kristus og kan kalles Kristus-aksen. Kjenner vi kronologien i påskefortellingen ser vi at tavlen skal eses nedenfra og oppover.

Ornamentene, det noen vil kalle tavlens utsmykking ser vi over hele tavlen - på vingene i 1. og 2. etasje, i frisene mellom etasjene, bak søylene og i toppen av søylene og rundt det runde maleriet i toppen. Ulike former og noen av dem kan minne om formene mennesket har i øret. Dette har også gitt navn til en bestemt stil eller formuttrykk - det kalles bruskbarokk. Denne stilen kom til Norge i 1630-40-årene og var enerådende fram til akantusbarokken kom rundt år 1700.

Denne lille gjennomgangen gir oss noen ord og betegnelser og hjelper kanskje litt når vi ser en altertavle og lurer på hva det er vi ser.